Explotion - festmusikk for enhver smak

Her finner du innslag fra bandets "eldre historie". (Kronologisk rekkefølge med eldste sak nederst)

Pause 1980 - 2007

Kun avbrutt av:
- Spilling på russefest (20-årsjubileum) i 2000. (Forstmann Elverum)
- Spilling på Rena Rock konsert i 2003. Explotion - video på You Tube
- Spilling på russefest (25-årsjubileum) i 2005. (Forstmann Elverum)

Er det noen som har bilder fra disse seansene??

Spilling på Åsta Øst (Fossheim) feb 1979

Navneendring i 1979

(Østlendingen våren 1979)

Spilling på Svullrya juli 1978


Bildet fra venstre: Tord på kledelig orgel og Nils Arne låner bassen slik at Per Eivind kan sjekke lydbildet.

Hvordan det hele startet

Inspiret av det blomstrende musikkmiljøet på Rena startet en gjeng gutter i 8. og 9. klasse bandet Explotion høsten 1975. Utgangspunktet var to andre band med redusert bemanning, etter forhandlinger og en brutal fusjoneringsprosess med oppsigelser sto vi igjen med denne gjengen:
- Tord Arnesen, tangentinstrumenter/sang
- Dag Bjørnar Granbakken, sang/gitar
- Per Eivind Sortehaug, bass/sang
- Tor Huse, gitar/sang
- Helge Olav Nes, trommer

Debuten var 9. januar 1976. Etter 4 spillejobber valgte Helge Olav Nes å trekke seg i juni samme år.
Han var ferdig med ungdomsskolen, spilte fotball og hadde dame som krevde hans fulle oppmerksomhet. Det var kanskje et lykkelig valg.
Han ble - og er fortsatt - gift med dama….

Stig Mæhlum kom inn som trommeslager,
og Explotion fortsatte ufortrødent videre.
Etter nye 8 måneder kastet Stig inn håndkleet,
og den 3.mars 1977 ble bandet oppløst og
kassabeholdningen på 250 kr ble fordelt blant
medlemmene.

Uka etter tok Tor Huse konsekvensen av den dårlige tilgjengeligheten på stabile trommeslagere. Han gjorde kort prosess, solgte Framus'en og forsterkeren og dro til Gjøvik og kjøpte slagverk. Frustrasjonen var nå over og kjernen i gruppa var stabilisert. Vi fortsatte dermed som 4-manns orkester utover våren og sommeren.

I august 1977 klarte vi å friste en mager og sjenert gitarist til å melde overgang fra et Åsta-band, og med Nils Arne Skaret på plass fikk gruppa den besetningen som var stabil de neste to årene.

Fra da av begynte "storhetstiden" - de neste 3 årene opptrådte bandet ca. 175 ganger.
Under en spillejobb i Oslo 23. mars 1979 ble vi kontaktet av advokat som representerte et Oslo-band. De påberopte seg retten til Explotion-navnet, og forlangte at vi måtte droppe det.
Dermed tok vi navnet "Rena Blues & Kartong", for å være sikre på at ingen het noe lignende.

Våren 1979 var Tor Huse russ og overlot trommekrakken til Tommy Skaret, broren til Nils Arne. Der satt han i 13 måneder og gjorde en kjempejobb fra første slag. Den 7.juni 1980 spilte RBK for siste gang i Basheim på Auma. 4 av 5 var ferdige med videregående og alle skulle i militæret. Moroa var over………

Kalde fakta:
Opptrådte ca. 200 ganger i perioden januar 1976 til juni 1980.
- 21 ganger i 1976
- 26 ganger i 1977
- 74 ganger i 1978
- 47 ganger i 1979
- 32 ganger i 1980

Spilte inn ca 330 000 kr (ca 300 ' i 78-80)
Dette var på den tiden man fikk 2 store pizzaer og 5 halvlitere i Wahlhallen på Rena for 100 kr!

Plakat

Nedenfor finner du flere plakatbilder fra vinteren 1977/78. Vi marsjerte opp på hoppet i den store Renabakken.

Tord og Per Eivind april 1977


Bildet: Tord og Per Eivind har gjort visse eksteriørmessige justeringer i løpet av vinteren for å øke sjangsene. Legg merke til at Tord ila vinteren hadde utviklet relativt god fotvinkel (ca 37 grader ut fra marsjretning. Senere skulle fotvinkelen utvikle seg og bli hele 87 grader).

Explotion på amatørshow i Rena Samfunnshus i september 1976


Bildet fra venstre: Tor Huse (gitar), Stig Mæhlum (trommer), Dag Bjørnar Granbakken (gitar) og Per Eivind Sortehaug (bass). (Tord Arnesen var beskjeden på den tiden og havnet på utsiden av bildet!)

Explotion - september 1976

Bildet fra venstre: Tord Arnesen, Tor Huse, Dag Bjørnar Granbakken, Per Eivind Sortehaug og Stig Mæhlum.

Tord og Per Eivind på Rena juli 1976
(Et av de første fargebildene som finnes i våre arkiver)
Meget feminint utseende gav dårlig dametekke og det var den gryende uro om evig ungkarstilværelse som gav grobunn for de første desperate planer om et liv på scena.